Til en hver tid har hver sjette voksne person en psykisk lidelse. I løpet av livet får annenhver person en psykisk lidelse, og hvert år får hver tredje en psykisk lidelse. Depresjon er den mest utbredte psykiske plagen og lidelsen. Hvorfor er det da så vanskelig å snakke om?
Depresjoner kan være lette, moderate og alvorlige. Og jeg tenkte at jeg kunne fortelle dere at jeg har vært innom alle sammen i løpet av livet. Å være deprimert er på ingen måte en tilstand man ønsker å være i. For min egen del har det til tider vært svært vanskelig å godta depresjonen. Jeg har opplevd mye som har gått sterkt innpå følelsene, og har derfor ikke klart å fungere skikkelig. Konsentrasjonsproblemer, nedstemthet og søvnproblemer er tre av de symptomene jeg oftest har slitt med. Det å ikke lengre klare å fungere i hverdagslivet er slitsomt!
Jeg fungerer fortsatt dårlig under stress, f.eks. på jobben. Og som psykologen min sa, jeg har et tilpasningsproblem når det kommer til stress.
Ofte er det stress som skaper depresjoner i meg.Følelser skaper stress, spesielt hvis det tar lang tid med noe. Som da jeg mistet moren min som liten, den sorgen tok mange år å komme over. I perioden fra jeg var 15 - 20 hadde jeg sterke depresjoner i forhold til sorgen etter mamma. Heldigvis klarte jeg til slutt å se at det ikke var min feil.
Senere i livet har jeg også vært gjennom både lette, moderate og alvorlige depresjoner.
Men jeg har lært at det går over, jeg må ta tiden til hjelp, og gå gjennom det som må til, for å få det bra igjen.
Jeg satser på at det skal gå bra denne gangen også!
Utrolig bra gjort av deg å ta opp et så alvorlig tema!
SvarSlettBare det å innrømme overfor både deg selv og andre, er jo et STORT skritt i riktig retning.
*klapp på skuldra*
Jeg har heldigvis ikke opplevd den store depresjonen selv, bortsett fra da jeg ble skilt, men har ikke lov å kalle den en stor depresjon, jeg var vel heller veldig deppa fordi jeg følte jeg hadde feilet...
Men, det lærte meg mye om meg selv og andre, og jeg har noen i nærmeste familie som sliter med det samme som du skriver om..
INGEN som ikke har eller har hatt dette selv, får lov å komme å si at de forstår hvordan du har det!! For det gjør de ikke..
Det eneste jeg mener jeg personlig får lov til, er å lytte til personen, la denne få ut alt som sliter og ikke komme med velmenende råd. For som regel kommer det vel helt feil ut...
Jeg kan være en venn, det håper og tror jeg at jeg er..
Klem, Frøydis
Klart du er en venn, Frøydis!
SvarSlettJeg skrev dette innlegget mest fordi jeg hadde en samtale om depresjon tidligere på dagen i går, og det viser seg at det er så mange som er redd for å fortelle venner/familie at de sliter. Vi mennesker vil ikke være til bry!
Jeg ville bare sette fokus på at det er mange som sliter, og at vi må ta vare på hverandre! Man trenger nødvendigvis ikke snakke om det hele tiden, men det kan være greit hvis man trenger det, å vite at det er mennesker i nærmeste omkrets som er villige til å lytte. Det beste såklart, når man sliter med depresjon er å snakke med noen som kan sitt fag. Det hjelper i alle fall meg!