Noen ganger må jeg gå inn i meg selv, for å prøve å forstå hvorfor jeg reagerer som jeg gjør. Før i denne uka ble jeg fortalt noe, face to face, som jeg egentlig tok ganske bra, synes jeg selv. Og jeg bestemte meg for at det skulle være en bra forandring, jeg skal og vil gå inn for at det skal fungere.
I dag leser jeg samme setning svart på hvitt, og synes det er mye vanskeligere. Og jeg tenker, hvorfor er det
sånn? Hvorfor reagerer følelsene mine roligere av at det blir sagt til meg, og ikke skrevet?

Jeg prøver å forstå. Men akkurat nå er det på stedet hvil. Litt av gangen, kanskje... litt av gangen!