5. aug. 2011

Ferie 2011


Vi har vært på hyttetur. Denne flotte hytta heter Vinghaug, og tilhører mine besteforeldre. Oppholdet var fyllt med god stemning, gode samtaler, avslapning, lek og moro. Det er det jeg kommer til å huske best. For det er det som er viktig. Hverdagen!

Takk for en fin tur, kjære L. 

2. aug. 2011

Mitt lille land...

Dette har vært en ganske kontrastfylt uke. Fredagen da jeg gikk ut i ferie ble regjeringsbygget i Oslo bombet. Da jeg gikk over gresset på baksiden av sykehuset hørte jeg et smell. Klokken var 15.26. Oslo ble bombet. Jeg trodde det var torden!
Senere samme dag ble AUF-ungdommer på Utøya skutt ned og drept.  En nordmann viste seg å være terroristen. Norge har vært i sorg. Norge er i sorg. Og det er mange tanker som streifer rundt oppi hodet. Det er så mange inntrykk og følelser som skal bearbeides i tiden fremover.

Jeg tenker at det viktigste fremover er å ta hverdagen tilbake. Ikke la denne ene mannen ødelegge for den tryggheten jeg har i hjertet mitt. I hjertet til min kjære L.


Det som har skjedd den siste tiden er helt jævelig. Min fetter, overlevde heldigvis Utøya massakren. Han svømte i en time før han ble plukket opp av en båt. Han er en av de som overlevde. Jeg er så takknemlig for nettopp det. Det er så alltfor mange ungdommer som er døde. Det er så alltfor mange familier som er rammet av denne tragedien. Jeg føler med dem, alle sammen.

Men, jeg er et menneske. Et lite menneske i et lite land. Mitt lille land!

Som Bjørn Eidsvåg synger; "Eg vett du har det vondt, men eg kan ikkje grina alle tårene for deg, du må grina de sjøl, men eg vil grina med deg, eg vil grina med deg".
Det er det jeg kan gjøre. Jeg kan sørge sammen med resten av Norge. På min måte!