31. jan. 2010

Peppermø

Ja, da var festen vel overstått. Æ har sabla bra venner, det er det ingen tvil om!
Æ hadde det fantastisk storartet igår. Fra begynnelse til slutt!

Tusen takk til alle som gjorde kvelden igår til det den var, og takk for alle gavene! Steike heller :-)

(Bilder kommer senere)

29. jan. 2010

15 år


Hæppi Hæppi kusine Maiken. Nå er du 15, og jeg er dobbelt så gammel som deg. Det blir lenge til neste gang...

27. jan. 2010

Et dikt for kvelden...

Eit barn står med akebrett
Og banker på døra til ein vinterstengt kafé.
Græt etter iskrem,
vrenger av seg boblejakke og beksaumar,
hikstar over uforståelege årstider
og hyler: Eg vil bade!

-Ann Kavli-
Noen ganger tenker jeg på det. Men heldigvis slår jeg tanken fra meg rett etterpå.

26. jan. 2010

Bare ord, del 4

La øynene dine falle på det innerste i hjertet. Det som forteller deg hva livet har gitt, og skal gi. På utsiden ser du ikke mye. Det er på innsiden det skjer! Livets ansikt speiler seg i hjertet.

Det er det jeg kan gi. Det er det jeg er.

Bare ord, del 3

Ordene detter ned. De faller i fanget. Men jeg fanger dem ikke. Så de spretter ut til sidene og blir borte. Faen. Hva skal jeg gjøre for at de skal snirkle seg inn hvitt på svart?

Hun svarte ikke på det jeg spurte om. Hun bare sto der og stirret ut mot havet. Luktet på det. Vinden dro tak i håret hennes.

Hadde dette vært en helt annen dag. Hva hadde skjedd da?

Skype

Ja, da var jeg plutselig tilbake på skype.

I grunnen et veldig omfattende program, akkurat som msn, facebook og lignende internett-sider. Jeg liker det, men hvor mye jeg kommer til å bruke det er en hel annen sak. Time vil sjå!

Jeg savner havet, men ikke byen.

Jeg kan huske tilbake til da jeg bodde i Kristiansand. På dager som denne.
Da pleide jeg å ta sykkelen min med på tur ned til havna. Sette meg ytterst på moloen og skue utover havet. Det er en slik en herlig følelse å lukte på havet!

Den muligheten ligger ikke til rette her i den store hovedstaden. Greit nok, vi har aker brygge, og det ligger en fjord ved Oslo, men det er såvisst ikke det samme som å se horisonten utenfor Kristiansand.

Musikk: Robin og Bugge - Popish

Bare ord, del 2

Det er ofte spørsmål som former hverdagen. Du spør om noe og får et svar.
Noen ganger vil du ikke ha det svaret du får. Andre ganger er det akkurat det svaret du trengte. Hvis du først og fremst tør å spør, må du ta konsekvensen av svaret.

Når du gjemmer deg bak lyset, er det vanskelig å finne deg. Akkurat som om du hadde gjemt deg i mørket. Det hadde ikke vært så mye enklere da, egentlig.
Og du trenger så absolutt ikke forstå det jeg skriver, for det er ikke slik at jeg alltid forstår ordene selv. Jeg bare må, jeg er nødt, til å skrive.

Vi er alle litt urolige. Vi er alle litt engstelige. Vi er jo tross alt mennesker, heile gjengen. Vi er levende og vi lever. Forskjellige former for liv, sant nok. Men vi er her, og vi skal fungere sammen i et samfunn.
Noen ganger går det galt. Men som regel går det bra!


*

Og det er rart, men det er sant.

Bare ord, del 1

Hun lukket øynene...

Tiden sto stille akkurat da. Hun sto helt inntill uten å være nær. Følelsen av kribling tok tak i magen hennes. Hun ble stum.

Noen ganger møter hun mennesker som får henne til å slutte å puste.

Indianere kan gjøre HVA de vil!

Nemlig!


Rødt, hvitt og skrått!

Da er siste episode sendt. Og jeg sitter igjen med en følelse av at denne serien har vært viktig for det norske folk. Jeg håper at så mange som mulig har sett den!

Jeg skulle ønske det fantes en sånn serie når jeg var mindre, da det var jeg som tok sats og sprang ut av skapet. Det hadde nok vært lettere å identifisere seg selv da...
Dette burde bli skolemateriell. Ja, faktisk. Det synes jeg!


24. jan. 2010

Stas!

I kveld var jeg på Dugnad for Haiti i operaen. Det var en fin konsert!
Tusen takk for en givende bursdagspresang, Elisabeth. :)
Og jeg så kronprinsen. Det er vel noe å skryte av, er det ikke?

Tiden

8 måneder gikk fort
men du er ikke helt borte...
du er nemlig rett i nærheten og jeg liker det sånn.
forandringer er på vei
men akkurat nå har jeg det fint.
og når vi sitter sammen ved kjøkkenbordet
med hver vår kopp te og spiller
kast grisene
så forstår jeg virkelig
hvor heldige vi har vært og er.



Musikk: Epmire of the Sun - We are the people

Ontbijt

Dit bericht heb ik geschreven naar Eva.

Als je dit leest, commenteer het en zeg of de vertaling juist is.
Ik heb net ontbijt gegeten, eieren en spek. Smaakte heerlijk! Hoop dat je een goede tijd hebt in Spanje. Zie je deze zomer. :)

(Etter litt hjelp fra ei som kan språket, ble det nå riktig. Det er helt sant det du sa, google translate er ikke helt til å stole på!)

23. jan. 2010

Alle fortjener å ha en bestis!


Nå har det seg sånn at jeg mener at 3 flasker vin og en bestis gjør underverker for helsa! Flaks for meg at jeg har Elisabeth. Gårsdagens vinkveld var så sinnsykt bra!

21. jan. 2010

I don`t know!

Jeg har det bra. Men det er noe inni meg som ikke er bra. Jeg jobber med saken. Hvorfor skal det alltid være så vanskelig å sette ord på ting? Dette er ikke ment å være en sippe-blogg, men noen dager er mer merkelig enn andre. Uker tilogmed. Da er det godt jeg har musikk. Hva skulle jeg gjort uten...


Musikk: Plastikman - I don`t know

We Own The Sky

Jeg trenger forandring!

Musikk: M83 - We Own The Sky

20. jan. 2010

"I wanna do bad things with you"

Musikk: Jace Everett - Bad Things

Sangen fenger meg, selvom dette ikke er min favorittsjanger!

19. jan. 2010

Komet

I livet mitt
kom og gikk du som en komet.
Ikke at jeg var sola, gravitasjonskjempen
som holdt deg i stramme og slakke tøyler.
Men en slags øy i verdenshavet var jeg vel?

Du dro forbi med håret for fulle seil,
et myrullslep av lys
på den endeløse blåmyra.

Av og til gjorde du strandhogg.
Det var fint, fint.
Men hver gang jeg snudde meg mot deg
var du borte.

-Vamp-

18. jan. 2010

High Horses

Akkurat nå. Ikveld. Sender jeg mine beste tanker til min kjære kamerat Helge og hans kjæreste Trine. Hva mer kan jeg si, enn lykke til?! Jeg håper at dette går bra, Helge. Du er sterk!

Musikk: The Swell Season - High Horses

Hæppi Hæppi

Sånn overskrift kan man ha når man skal gratulerer noen med dagen. Jepp!

I dag er det Gunn som skal gratuleres!
Gunn, min halvgale venninne som eier en gul 45 grams fugl...

Ha en fin dag!

Du blir hva du spiser

..heter det så fint.

I dag har jeg lært at bananer hjelper mot søvnløshet. Men jeg vet ikke helt jeg, om jeg er villig til å bli en banan. Greit nok, den kan brukes til mye, men tenk så kort liv jeg får.

Musikk: M83 - You Appearing

17. jan. 2010

Glemte det...

...nesten. Jeg gleder meg uhyre mye til fredag. Da skal jeg kaste ut roomie, og få besøk av bestis. Går det greit?

Neon Indian

Leser du bloggen min? Legg igjen en kommentar!
Det er jo alltid gøy å se om noen har kommentert det jeg har lagt min sjel i å skrive... Jeg sitter ikke her og sier at du skal kommentere, men jeg sier at det hadde vært gøy å se om det i det hele tatt er noen som leser.

Okei. Nok om det.

Jeg tenkte å fortelle dere at jeg hadde en fin lørdag. Ja, jeg hadde virkelig det. Kakao og bananbrød på kaffibrenneriet sammen med Marianne, små-ærend runde i sentrum av en ellers gråværstung hovedstad. Sånt er hyggelig! På kvelden traff jeg en god venninne, vi hadde en uforglemmelig aften på Dinner. God mat, himmelsk vin og eksepsjonelle samtaler. Jeg setter stor pris på deg!
Da hun kastet inn håndkle dro jeg videre til So for å treffe andre mennesker, mingle, drikke øl og innse at det nok en gang ikke funket å tenke; bare 1 øl...

Søndagens modus kan beskrives med et enkelt ord: sløv!

Musikk: Neon Indian - Deadbeat Summer

Swing

2010 har hittil vært et bra år. Det lover godt, synes jeg.
Når januar er bra, følger som regel de andre månedene etter... Vel, jeg satser i alle fall på det. Men det er lurt å ikke ta for hardt i. Det er lurt å ta en dag om gangen og heller nyte livet her og nå. For store fremtidsplaner ligger ikke i min natur. Drømmer er noe helt annet...

Når det kommer til drømmer. Nå tenker jeg ikke på fremtidsdrømmene, men slike som oppstår om natten. De er det et flush av i hodet mitt for tiden. Og de er rotete og fulle av inntrykk. Jeg har dem helt klare inne i hodet, men når jeg prøver å skrive dem ned blir det bare tull.

Kanskje det er meningen, at de bare skal være på innsiden?

Musikk: Zero 7 - Swing

14. jan. 2010

Litt mer fra Dublin...







Musikk

Musikk er en stor del av hverdagen. Jeg spiller ikke, jeg lytter til den. Musikken gir forskjellige inntrykk og minner. Hva hadde vi gjort uten musikk? Jeg vet, med sikkerhet, at det ville vært trist. I alle fall for min del. Jeg elsker musikk!

Rytmene. Stillheten. Sammensetninger. Bråk og Støy. Vakre toner. Sære lyder. Tekst. Tale. Følelser.

Jeg liker så mye forskjellig musikk, at det ikke går an å definere smaken. Det er rett og slett umulig. Det går fra det ene til det andre, alt etter sinnstemningen min.
Som regel er det rytmen som fenger meg, og så, hvis det er tekst... så er den også viktig.

Akkurat nå hører jeg på: Fever Ray - If I Had A Heart

13. jan. 2010

Cosc Ar Fhilleadh

Er det nå jeg skal fortelle dere om turen til Dublin?... Hvor begynner jeg? Hva vil dere vite? Jeg kan si såpass at det er den beste overraskelsen på veldig - veldig lenge. Å fylle 30 ble som jeg hadde tenkt: Positivt.

I alle fall. Min søster Merethe hadde sammen med Birthe og Erik snekra sammen en veldig god dekkhistorie for overraskelsen. Det må jeg si; imponerende!

Jeg fikk vite før jul, at jeg helga 8.-10-januar skulle til Sandefjord sammen med min søster for å få spa og ligge på hotell. Du kan tro jeg gledet meg!
Da jeg fredag 8.januar ankom Sandefjord og møtte Merethe (Birthe og Erik også, ettersom Merethe satt på med dem fra Kristiansand, på deres vei mot Oslo...) Trodde jeg! Vi ble kjørt til spa og jeg fikk en behandlig jeg sent vil glemme. Gudd å digg det var. Aromaterapi anbefales på det sterkeste!

Før B & E skulle kjøre videre til Oslo..., skulle vi spise sammen på peppes. Veldig koselig, tenkte jeg og bestillte en øl. Noe jeg i ettertid er glad for. Sjokket som rett etterpå falt ned i mine hender, fortjente en øl, nemlig.

Det jeg pakket opp fra papiret var nemlig passet mitt og et boardingcard der det sto at jeg skulle på tur til Dublin. Og etterhvert som jeg fikk summet meg, kom det sakte fra munnen min; "Men det er jo, det er jo i Irland, det!"...

Så sant som det var sagt. Irland. Dublin i Irland. Jeg skulle ikke være i Sandefjord likevel, jeg skulle på tur med disse 3 gale menneskene.
Og det kan jeg fortelle dere, det var en fantastisk tur. All heder til gjengen!

Jeg lever ennå på dette. Jeg har ikke landet ennå. Så jeg er faktisk nødt til å fortsette denne historien ved en senere anledning.

Det skal forresten nevnes at da vi var på Peppes, så kom hele personalet og sang bursdagssang for meg. På toppen av kransekaka liksom! Herregud så flaut...