Det er ofte spørsmål som former hverdagen. Du spør om noe og får et svar.
Noen ganger vil du ikke ha det svaret du får. Andre ganger er det akkurat det svaret du trengte. Hvis du først og fremst tør å spør, må du ta konsekvensen av svaret.
Når du gjemmer deg bak lyset, er det vanskelig å finne deg. Akkurat som om du hadde gjemt deg i mørket. Det hadde ikke vært så mye enklere da, egentlig.
Og du trenger så absolutt ikke forstå det jeg skriver, for det er ikke slik at jeg alltid forstår ordene selv. Jeg bare må, jeg er nødt, til å skrive.
Vi er alle litt urolige. Vi er alle litt engstelige. Vi er jo tross alt mennesker, heile gjengen. Vi er levende og vi lever. Forskjellige former for liv, sant nok. Men vi er her, og vi skal fungere sammen i et samfunn.
Noen ganger går det galt. Men som regel går det bra!
*
Og det er rart, men det er sant.
