Cosc Ar Fhilleadh

Er det nå jeg skal fortelle dere om turen til Dublin?... Hvor begynner jeg? Hva vil dere vite? Jeg kan si såpass at det er den beste overraskelsen på veldig - veldig lenge. Å fylle 30 ble som jeg hadde tenkt: Positivt.

I alle fall. Min søster Merethe hadde sammen med Birthe og Erik snekra sammen en veldig god dekkhistorie for overraskelsen. Det må jeg si; imponerende!

Jeg fikk vite før jul, at jeg helga 8.-10-januar skulle til Sandefjord sammen med min søster for å få spa og ligge på hotell. Du kan tro jeg gledet meg!
Da jeg fredag 8.januar ankom Sandefjord og møtte Merethe (Birthe og Erik også, ettersom Merethe satt på med dem fra Kristiansand, på deres vei mot Oslo...) Trodde jeg! Vi ble kjørt til spa og jeg fikk en behandlig jeg sent vil glemme. Gudd å digg det var. Aromaterapi anbefales på det sterkeste!

Før B & E skulle kjøre videre til Oslo..., skulle vi spise sammen på peppes. Veldig koselig, tenkte jeg og bestillte en øl. Noe jeg i ettertid er glad for. Sjokket som rett etterpå falt ned i mine hender, fortjente en øl, nemlig.

Det jeg pakket opp fra papiret var nemlig passet mitt og et boardingcard der det sto at jeg skulle på tur til Dublin. Og etterhvert som jeg fikk summet meg, kom det sakte fra munnen min; "Men det er jo, det er jo i Irland, det!"...

Så sant som det var sagt. Irland. Dublin i Irland. Jeg skulle ikke være i Sandefjord likevel, jeg skulle på tur med disse 3 gale menneskene.
Og det kan jeg fortelle dere, det var en fantastisk tur. All heder til gjengen!

Jeg lever ennå på dette. Jeg har ikke landet ennå. Så jeg er faktisk nødt til å fortsette denne historien ved en senere anledning.

Det skal forresten nevnes at da vi var på Peppes, så kom hele personalet og sang bursdagssang for meg. På toppen av kransekaka liksom! Herregud så flaut...