Vennskap

Akkurat nå fikk jeg lyst til å skrive et innlegg om et menneske som betyr uendelig mye for meg. Hun er tvers igjennom snill, og har et godt hjerte som jeg har fått lov til å bli kjent med i en del år nå. Hun er en av mine beste venner, og jeg er veldig glad i henne. Vi har opplevd mye sammen, og skal fortsette å gjøre det fremover i tid. Jeg er heldig sånn. At jeg får muligheten til å være vennen hennes, på livstid.
Det er en sang, som minner meg om tiden da vi ble kjent; Kosheen - Resist, liker veldig godt rytmene i sangen. Det er ikke så ofte jeg hører på den lengre, men når jeg først gjør det så farer tankene tilbake til høsten 2005. En spennende høst. Starten på et vennskap!

Jeg setter veldig pris på deg, Marianne. Takk for at du er den du er!

Innimellom.

Musikk er noe jeg er opptatt av. Og her om dagen fikk jeg vite at en av mammas favorittlåter var I`d love you to want me - Lobo, og det morsomme her er at jeg har likt den sangen i en lang stund uten å vite at det var en låt hun hørte mye på. Jeg liker å finne ut av slike ting. Om min mor. Mamma.

Jeg husker ikke så godt lengre, hvordan hun var. For meg var hun mamma. For de andre var hun et menneske, en venninne, en personlighet. Jeg har såklart gode minner om mamma, men jeg var ikke gamle jenta da hun døde, så for meg vil hun allermest være bare mamma. En hånd å holde i, et fang å sitte på, og slike ting.

Jeg liker å høre fra andre hvordan de opplevde henne. Og jeg spør så ofte jeg kan, mennesker som hadde relasjon til henne, på en eller annen måte hva de husker.
En kamerat av henne kunne fortelle meg at han stadig vekk besøkte graven hennes, og at hun var et flott menneske, snill og god.
- Det er klart at sånne ord varmer, og jeg blir rørt at han etter så lang tid ennå tenker på henne.

Jeg tenker på henne jeg også, innimellom. I dag gjør jeg det!

Det er ikke alltid like lett å finne bilder for enhver anledning, men jeg valgte dette bildet ikveld fordi jeg finner en slags ro i det.
Og var det et menneske i dette livet som gav meg ro, så var det min reserve-mamma
Marianne.

Jeg tente et lys for deg. For alt det du var.
**
Gratulerer med dagen...

Øyeblikk

Det oppstår øyeblikk hele tiden. Noen fine, noen triste. Denne uka, på jobb, har jeg opplevd et veldig fint øyeblikk, og et jeg vil definere som trist.

Det fine øyeblikket fant sted i glasskorridoren. Jeg satt på en stol der, et lite pust i bakken, og lot øynene mine hvile på himmelen. Den var skikkelig blå. Skikkelig nydelig. Og jeg fikk følelsen av at det var en sommerhimmel. Som på en smeigedag på sørlandet. Jeg ble varm i kroppen og smilte.

Det andre øyeblikket varte lengre, men var alt annet enn fint. Jeg skulle trille pasient X fra røntgen til post. Jeg har trillt X før, og vi har snakket sammen. Men siden sist var X blitt mye dårligere og tynnere, det var nesten ikke noe igjen av mennesket...
Synet som møtte meg, fikk kroppen min til å reagere. Jeg ble trist.

Da jeg skulle si hadet til X, på rommet, kom tårene. Jeg klarte ikke å la være, og heldigvis så
sa X til meg; " Det er godt å se at du er menneskelig".

Etterpå snakket jeg med en diakon. Og vi tente et lys for X, for følelser og for øyeblikk som får frem minner som kroppen reagerer på.

Jeg er deg evig takknemlig, Solveig.

Jeg savner havet, men ikke byen.

Jeg kan huske tilbake til da jeg bodde i Kristiansand. På dager som denne.
Da pleide jeg å ta sykkelen min med på tur ned til havna. Sette meg ytterst på moloen og skue utover havet. Det er en slik en herlig følelse å lukte på havet!

Den muligheten ligger ikke til rette her i den store hovedstaden. Greit nok, vi har aker brygge, og det ligger en fjord ved Oslo, men det er såvisst ikke det samme som å se horisonten utenfor Kristiansand.

Musikk: Robin og Bugge - Popish

Komet

I livet mitt
kom og gikk du som en komet.
Ikke at jeg var sola, gravitasjonskjempen
som holdt deg i stramme og slakke tøyler.
Men en slags øy i verdenshavet var jeg vel?

Du dro forbi med håret for fulle seil,
et myrullslep av lys
på den endeløse blåmyra.

Av og til gjorde du strandhogg.
Det var fint, fint.
Men hver gang jeg snudde meg mot deg
var du borte.

-Vamp-