Øyeblikk

Det oppstår øyeblikk hele tiden. Noen fine, noen triste. Denne uka, på jobb, har jeg opplevd et veldig fint øyeblikk, og et jeg vil definere som trist.

Det fine øyeblikket fant sted i glasskorridoren. Jeg satt på en stol der, et lite pust i bakken, og lot øynene mine hvile på himmelen. Den var skikkelig blå. Skikkelig nydelig. Og jeg fikk følelsen av at det var en sommerhimmel. Som på en smeigedag på sørlandet. Jeg ble varm i kroppen og smilte.

Det andre øyeblikket varte lengre, men var alt annet enn fint. Jeg skulle trille pasient X fra røntgen til post. Jeg har trillt X før, og vi har snakket sammen. Men siden sist var X blitt mye dårligere og tynnere, det var nesten ikke noe igjen av mennesket...
Synet som møtte meg, fikk kroppen min til å reagere. Jeg ble trist.

Da jeg skulle si hadet til X, på rommet, kom tårene. Jeg klarte ikke å la være, og heldigvis så
sa X til meg; " Det er godt å se at du er menneskelig".

Etterpå snakket jeg med en diakon. Og vi tente et lys for X, for følelser og for øyeblikk som får frem minner som kroppen reagerer på.

Da er vedboden fyllt opp og det kan bli varme i stua igjen. Hurra!

Takker vedmannen for god service!

Jeg er deg evig takknemlig, Solveig.

En solskinns-vinterdag!

Søndagen inneholdt en to-timers tur langs akerselva sammen med fine folk, og en velfortjent pause på kafè etterpå.

Det går ikke!

Noen ganger. Og andre ganger, når jeg skal skrive i bloggen må jeg klø meg selv i hodet... Ikke fordi jeg klør, nei, fordi jeg ikke vet hva jeg skal skrive.
Jeg visste det før jeg logget meg på, men så er det akkurat som om ordene forsvinner i løpet av noen få sekunder.

I dag er det lørdag. Og det skal bli en bra lørdag. Det har jeg bestemt! Skal opp å besøke Margrete og Kristin. Det er lenge siden sist...

I går skulle jeg ut å ta èn øl... og dere vet åssen det går. Det går ikke!

Musikk: Sting - Englishman in New York

Torsdag

Våknet. Følte meg bedre, men ikke frisk. Det er i alle fall bedre enn ingen bedring. Så, jeg spiste frokost. Jepp, hadde fått tilbake lysten på mat. Det er også et sikkert tegn. Ommøblerte litt på rommet. Når jeg bare får ryddet litt mer, så tror jeg at dette skal bli bra!

Spiste middag sammen med roomie. Det var koselig, som alltid. Vi så litt på tv. Daffa.
Men vi har et problem. For da vi vasket trekket til sofaen, så har nesten alle glidelåsene gått i stykker. Ikea selger ikke lengre den sofaen, så vi har et problem. Ja, det har vi!

Nå skal jeg slå av pc'n og lese litt i boka: Boktyven.

Slapp som en lapp...

Dagene begynner å bli kjedelige. Har hatt noen reale hostekuler... Slapp som en lapp, som Grethe ville sagt. Og da refererer jeg ikke til samer. En lapp for meg, er en liten pannekake. Slapp som en pannekake, altså.
Og ettersom jeg er syk, så måtte jeg utsette operasjon, og det vil jo si at jeg må grue meg i ennå en hel måned. Kjipers!

Det snør ennå. Norge er et vinterland. Vi må bare være takknemlige for at det ikke regner!