Bøker og Mennesker

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive et langt innlegg om bøker og mennesker. Men fant ut at det ikke var av interesse likevel, så jeg skriver heller noe usaklig som det ikke engang er noe vits i å lese. Så slutt å les... sånn ja, nå kan du gå tilbake til det du egentlig holdt på med.

Livet er et puslespill

Det er mange brikker i dette puslespillet. I alle fall i mitt. Det er selvkomponert, bitene kommer på plass bit for bit – slik livet går sin gang. Noen ganger er det slik at jeg setter på plass en brikke. Trykker den hardt ned mot de andre brikkene. Noen ganger litt for hardt. Bitene har nemlig ingen fast plass i puslespillet, de kan flyttes på.

Og når biten sitter for hardt mot de andre brikkene, er det vanskeligere å flytte den til en annen plass. Jeg har det litt slik nå. Klarer ikke helt å flytte på den ene brikken. Den skal fremdeles være med i puslespillet, men meningen i den har ikke den samme posisjonen nå, som den en gang hadde. Mennesket i brikken må få lov til å gå videre med livet sitt. Samtidig som personen vil være en del av det nye livet. Det som begynner, etter at noe er over. Fortsettelsen.

Jeg er fullt klart over det, men å flytte brikken helt er følelsesmessig mye vanskeligere enn jeg hadde trodd. Grunnen er ganske enkel egentlig. Når jeg først blir glad i et menneske, så har jeg vanskeligheter for å gi slipp.

Det er ikke meningen å være vanskelig, for det er det siste jeg ønsker å være. Ingen ønsker vel egentlig å være i veien?!

En dag vet jeg at brikken løsner og får en ny plass i puslespillet. Det kan ta litt mer tid. Men jeg er på vei...

**

Nå æ æ så lei av å blø, vil mye heller ha myggstikk som kan klø... For å sidde inne på en dag som denne er leit og gørr, særlig når tåran triller og nesa blir full av snørr.
Æ æ så lei at æ grinår og siår stygge ord, måtte denne helvetes mensen forsvinne fra vår jord!

Over og ut!

Natt på Etterstad

Såh, hva gjør man når hjernen er sliten men kroppen ikke lengre er trøtt? Jo, man logger seg på pc`n og blogger littegranne. Ikke det at jeg har så mye spennende å fortelle dere, tvert imot.
Men jeg kan si såpass at dette ble en fin dag. Mye på grunn av at jeg sa til meg selv: Dette skal bli en fin dag! - og, jeg hadde på meg 2 forskjellige sokker.

Etter jobb, som jo var en slitsom dag... men det er det jo alltid når man trasker rundt på sykehuset og triller pasientene hit og dit, så traff jeg Siri i byen og vi spiste deilig asiastisk mat ved spikersuppa. Neste stopp: Freia butikken på Karl Johan. Der kan du plukke din favoritt-twist og putte dem i poser. Hurra for twist Banan!
Vel hjemme, sovnet jeg på senga... noe som ødelegger nattesøvnen min! Får leve med det, og prise det som prises kan for at jeg har væskelager imorra! (for hvis jeg ikke får det, så blir jeg gretten)

Det er jo blitt fredag. Altså helg! Variert program på tapeten... og kanskje blir det tapet, kanskje ikke. Time will sjå!

Ønsker alle en fin helg! Og som søsteren min sier: Å rope på nett er jammen ikke lett!