Ironi

At dette skal være lett å forstå
det har jeg alltid visst,
men dersom dette blir enklere nå
må jeg tilkalle en spesialist.

Ingen elsker en himmel som alltid er blå. Variasjon er viktig.

på Kongens bursdag var vi...

# 2 tøffinger på tur.

Tilbakeblikk

Ferieminne fra 2009. Bjørnebær som slynger seg i steinrøysa på hytta. Håper jeg får en slik uke i år også. Følelsen av å ha god tid, tid til å gjøre akkurat som det passer seg. Gå turer, vasse i strandkanten, fange krabber, drikke øl på svaberget og nyte synet av horisonten.

Musikk: Erik Satie - Gymnopedie No.1

Det jeg egentlig skulle skrive om i dag ble borte på veien, en plass mellom egertorget og stortorget forsvant det ut i intet. Og det er kanskje likegreit?
Noen dager er det rett og slett best med et bilde.

...

Og du er der nå, i hjertet mitt, når jeg ser ut av vinduet. Der ute i vinternatten. Og du skal få lov til å ha den hjerteplassen en stund. Jeg tror jeg trenger at du er der. Selvom du ikke lengre er her.

Jeg skrev et innlegg tidligere om øyeblikk...

Pasient X er ikke mer. Og det var jeg som fikk jobben med å trille X ned i kjelleren. Etterpå gikk jeg til kirkerommet og tente et lys. Ny reaksjon. Tenkte på familien til X og sendte dem gode tanker. Håper de holder sammen i tiden som er og som kommer...

Noen mennesker skriver så enkelt, samtidig som det ligger så mye mer i det.
Jeg hadde en slik samtale idag.
Det gjorde godt.
Takk!

Det er så mange følelser som skal oppleves før alt har stabilisert seg.

Kinderegg?

Jeg satser på fastelavensboller - det er enklest, i dag.

Tenk at det er morsdag og valentinesday i tillegg..kan det bli verre?
Morsdag er greit nok, for de som har ei mor å gratulerer... og siden jeg ikke har det, så får jeg gratulerer mormor, min søster, tanter og kusiner med morsdagen. Hurra!
Valentinesday er bare klissete. Hvis jeg vil slenge hjerter rundt meg, så gjør jeg det alle de andre dagene i året, trenger ikke èn spesiell dag for å fortelle mennesker at jeg er glad i dem.

Musikk: Ivar/Eivind Bøksle - Morgensang

Øyeblikk

Det oppstår øyeblikk hele tiden. Noen fine, noen triste. Denne uka, på jobb, har jeg opplevd et veldig fint øyeblikk, og et jeg vil definere som trist.

Det fine øyeblikket fant sted i glasskorridoren. Jeg satt på en stol der, et lite pust i bakken, og lot øynene mine hvile på himmelen. Den var skikkelig blå. Skikkelig nydelig. Og jeg fikk følelsen av at det var en sommerhimmel. Som på en smeigedag på sørlandet. Jeg ble varm i kroppen og smilte.

Det andre øyeblikket varte lengre, men var alt annet enn fint. Jeg skulle trille pasient X fra røntgen til post. Jeg har trillt X før, og vi har snakket sammen. Men siden sist var X blitt mye dårligere og tynnere, det var nesten ikke noe igjen av mennesket...
Synet som møtte meg, fikk kroppen min til å reagere. Jeg ble trist.

Da jeg skulle si hadet til X, på rommet, kom tårene. Jeg klarte ikke å la være, og heldigvis så
sa X til meg; " Det er godt å se at du er menneskelig".

Etterpå snakket jeg med en diakon. Og vi tente et lys for X, for følelser og for øyeblikk som får frem minner som kroppen reagerer på.

Da er vedboden fyllt opp og det kan bli varme i stua igjen. Hurra!

Takker vedmannen for god service!

Jeg er deg evig takknemlig, Solveig.

En solskinns-vinterdag!

Søndagen inneholdt en to-timers tur langs akerselva sammen med fine folk, og en velfortjent pause på kafè etterpå.

Det går ikke!

Noen ganger. Og andre ganger, når jeg skal skrive i bloggen må jeg klø meg selv i hodet... Ikke fordi jeg klør, nei, fordi jeg ikke vet hva jeg skal skrive.
Jeg visste det før jeg logget meg på, men så er det akkurat som om ordene forsvinner i løpet av noen få sekunder.

I dag er det lørdag. Og det skal bli en bra lørdag. Det har jeg bestemt! Skal opp å besøke Margrete og Kristin. Det er lenge siden sist...

I går skulle jeg ut å ta èn øl... og dere vet åssen det går. Det går ikke!

Musikk: Sting - Englishman in New York

Torsdag

Våknet. Følte meg bedre, men ikke frisk. Det er i alle fall bedre enn ingen bedring. Så, jeg spiste frokost. Jepp, hadde fått tilbake lysten på mat. Det er også et sikkert tegn. Ommøblerte litt på rommet. Når jeg bare får ryddet litt mer, så tror jeg at dette skal bli bra!

Spiste middag sammen med roomie. Det var koselig, som alltid. Vi så litt på tv. Daffa.
Men vi har et problem. For da vi vasket trekket til sofaen, så har nesten alle glidelåsene gått i stykker. Ikea selger ikke lengre den sofaen, så vi har et problem. Ja, det har vi!

Nå skal jeg slå av pc'n og lese litt i boka: Boktyven.

Slapp som en lapp...

Dagene begynner å bli kjedelige. Har hatt noen reale hostekuler... Slapp som en lapp, som Grethe ville sagt. Og da refererer jeg ikke til samer. En lapp for meg, er en liten pannekake. Slapp som en pannekake, altså.
Og ettersom jeg er syk, så måtte jeg utsette operasjon, og det vil jo si at jeg må grue meg i ennå en hel måned. Kjipers!

Det snør ennå. Norge er et vinterland. Vi må bare være takknemlige for at det ikke regner!